Print This Post

Begrensningene ved glykemisk indeks

Hvis du er blant de som følger litt med på hvor mye sukker du spiser har du sannsynligvis kommet over begrepet glykemisk indeks, eller GI. Matprodusenter elsker å reklamere med lav GI, fordi dette som oftest gjør en matvare vennlig mot både diabetikere og de som følger en sukkerfri diett.

 

Og misforstå meg rett. GI er veldig viktig. Dette er indeksen som forteller deg hvor mye en gitt matvare vil påvirke blodsukkeret ditt. Den måles fra 0-100 der 100 representerer ren glukose. GI på en matvare vil gi deg en god indikasjon på hvor mye berg-og-dal-bane du kan forvente fra blodsukkeret ditt etter du spiser den.

 

Det er i alle fall slik i teorien. For glykemisk indeks forteller oss egentlig bare halve historien. Vi spiser jo som oftest ikke ren honning (bortsett fra meg, så klart) eller rent smør. Og selv når vi spiser rene matprodukter, som bananer, består de fortsatt av mer enn bare sukkerinnholdet sitt.

 

 

En gjennomgang av glykemisk belastning

Glykemisk belastning forteller deg på den annen side i hvilken grad en matvare vil påvirke blodsukkeret ditt i forhold til mengden karbohydrater den matvaren inneholder og du spiser. La oss ta bananen som et eksempel. Bananer har en glykemisk indeks på 55, som er ganske høyt (vanlig hvitt sukker har en GI på 65). De inneholder imidlertid bare 23 gram karbohydrater per 100 gram. Og det er jo der sukkeret kommer fra.

 

Når du da skal forsøke å fastsette den glykemiske belastningen ser du på hvor mange karbohydrater maten du spiser tilfører systemet ditt. Du multipliserer dette med den glykemiske indeksen (fordi den glykemiske indeksen egentlig bare er et uttrykk for sukkerinnholdet, altså karbohydratene) og deler det deretter på 100.

 

Selv om bananer har en GI på 55 er den glykemiske belastningen av 100 gram med banan bare på 12,65. Dette anses som i det lavere sjiktet av middels høy glykemisk belastning. Men som du vet liker jeg å holde meg i den nedre delen av en hvilken som helst sukkerskala. Dette er med andre ord fortsatt litt høyere enn jeg liker.

 

En gjennomgang av glykemisk belastning

 

Honning, bananer og grunnen til at bananbrødet mitt har en høy GB

Bananer består kun av 23% karbohydrater og dermed blir den høye glykemiske indeksen på 55 kun gjeldende for 23% av dem. Honning har også en høy glykemisk indeks, på 60 dersom fruktoseinnholdet er høyt, kun 5 poeng bak bordsukker. Men i motsetning til bananer består honning av 82% karbohydrater, hvorav alle er naturlige sukkerarter. Så den høye glykemiske indeksen til honning ender opp med å telle for en mye større andel av matvarens totale vekt. Tenk på det sånn her: Per skje med honning ’spiser’ du veldig mye mer GI enn du gjør per skje med banan.

 

Mitt botemiddel mot ingredienser med høy GI når jeg baker er det fantastiske produktet FiberFin, som er laget av resistent stivelse. Det har blitt bevist at dette stoffet stabiliserer økningen i blodsukkeret som forekommer etter man spiser sukkerholdig mat. FiberFin sørger dermed for et mer stabilt blodsukker generelt sett.

 

Men dessverre så finnes det ikke noen formler for å beregne i hvilken grad fiber reduserer GI eller GB i en matvare, i alle fall ikke så vidt jeg vet (hvis du kjenner til en, gi meg gjerne beskjed!). Dermed kan jeg ikke egentlig ta høyde for denne effekten når jeg beregner næringsinnholdet i baksten min. Og fordi jeg vil unngå at noen av leserne mine tror at en oppskrift inneholder mindre sukker enn den egentlig gjør er bananbrødet med honning ført opp som en av de få oppskriftene på bloggen med høy GB.

 

 

Tips til å redusere den glykemiske belastningen

Når det er sagt så hadde jeg personlig overhodet ingen reaksjon på det. Og det pleier jeg å få når noe inneholder mye sukker. Husk at både FiberFin og bananene inneholder fiber. Her er allikevel noen ting du kan gjøre for å redusere den glykemiske belastningen i oppskriften, og lignende oppskrifter med høyt naturlig sukkerinnhold:

 

  • Erstatt hvetemelet med fullkorns mel
  • Kutt 50% av honningen i oppskriften
  • Bruk færre bananer (3 burde holde)
  • Tilsett litt mer FiberFin (eller en annen kilde til fiber som vil sørge for en mer stabil blodsukkerstigning)

 

Jeg håper det har gitt deg en grei forklaring på forskjellen mellom glykemisk belastning og glykemisk indeks. Hvis du har noen spørsmål må du bare sende meg en epost på [email protected] 🙂

 

Synne x

2 Kommentarer til “Hva er glykemisk belastning og hvorfor er den så viktig?

Legg igjen en kommentar

Epost-adressen din vil ikke bli synlig